Mer informasjon om FACTS

FActs! er et seriøst opplæringsspill, noe som betyr at spilleren er en karakter med en grafisk avatar, og at hvert spørsmål presenteres med animert grafikk. Det tar 5-8 minutter å spille spillet. For å nå ut til så mange ungdommer som mulig, på en trygg og sikker måte, er spørreskjemaet digitalt og tilgjengelig på nett. 

Spillet består av 4 scenarier, med 9 spørsmål omkring det å kunne bli gravid.  Scenariene i FActs! er: I skolegården, på festen, på treningsstudioet og hjemme hos broren, der brukerne får spørsmål om reproduktiv helse og risikofaktorer. Etter hvert scenario kan spilleren se hvor mange stjerner han eller hun har samlet inn basert på riktige/gale svar.

Vårt sekundære mål i dette prosjektet er å øke kunnskapsnivået om fertilitet og fruktbarhet blant tenåringer. FActs! gir tilpasset pedagogisk informasjon etter hvert spørsmål, avhengig av svaret, og veileder spilleren videre på læringsstien. 

GDPR: Ingen personopplysninger vil bli samlet inn, og respondentene vil forbli anonyme. FActs! samler kun inn data om kjønn, alder og landinformasjon om de unge brukerne. I løpet av prosessen med å motta tilbakemeldinger og resultater, lagres svarene i en sentralisert database, der de behandles, oppsummeres og eksporteres som rapporter for videre vitenskapelig analyse.

Prosjekt om økt fokus på fruktbarhet

Menneskelig fruktbarhet er et sentralt samfunnsspørsmål, og kan ikke tas for gitt i noen livsfaser. Ettersom fødselstallene har falt i hele Europa, og antallet europeiske innbyggere med fertilitetsproblemer har økt de siste 50 årene, har begreper som fertilitet og infertilitet blitt satt i søkelyset hos forskere, politikere, frivillige organisasjoner og andre grupper. Som beskrevet i tidligere funn, er det dessverre fortsatt mange som tar fruktbarheten sin for gitt og ikke ønsker å tenke på den før det oppstår et problem. For å øke bevisstheten rundt reproduktiv helse, fruktbarhet og fertilitet, må vi øke kunnskapsnivået i samfunnets. Vi må øke fokus på det menneskelige reproduksjonssystemet, på de ulike livssyklusene, mulige trusler mot reproduktiv helse og måter å beskytte den på

Tidligere studier har også vist at nettbasert opplæring kan øke kunnskapen om fertilitet, og påvirke når man ønsker å stifte familie. Selv om vi fant en økning i antall studier som setter søkelys på fertilitetsutfordringer, er kvaliteten og sammenhengen i funnene fortsatt mangelfulle.  Derfor ønsker vi nå å være med å påvirke dagens ungdom om deres muligheter til å bli foreldre, og orientere om risikoene for deres reproduktive helse. Dette gjør vi ved hjelp av et Fertility Awareness Project (https://fertilityeurope.eu/fertility-awareness/), som har som mål å nå ungdom i alderen 15-18 år i europeiske land digitalt for å sjekke kunnskapen deres om fertilitet, og øke bevissthetsnivået deres ved hjelp av et nettbasert verktøy. Det andre hovedmålet vårt er å levere pålitelig informasjon om kunnskapsnivået om fertilitet blant unge i Europa, og å bidra til å fremme tiltak på europeisk og nasjonalt nivå. Siden prosjektet vårt er rettet mot tenåringer, har vi funnet noen viktige resultater når det gjelder kunnskapsnivået om fruktbarhet blant unge mennesker. 

Ifølge våre undersøkelser om fruktbarhet, fant vi at tenåringer vet mindre enn de burde vite om fertilitet, og at de er de som er mest mottakelige for denne typen informasjon. Dette indikerer at det kan være lettere å motta denne informasjonen når veien til foreldreskap ligger foran dem. I tillegg uttrykte tenåringene at de skulle ønske at de hadde lært mer om fertilitet på skolen. Vi mener at mer undervisning er et verdifullt tiltak som kan øke kunnskapen om fertilitet på kort sikt. I tillegg bør fertilitetsundervisning kombineres med retningslinjer og praksis som hjelper ungdom til å ta informerte beslutninger om egen fertilitet, og kunnskapen må skreddersys spesielt for dem. Da vi analyserte opplæringsmetodene, så vi at den unge generasjonen innhentet kunnskap om fruktbarhet fra ikke-formelle ressurser som massemedia, som har vist seg å ofte presentere forvrengt informasjon om fruktbarhet. Nyere studier konkluderte faktisk med at mer enn 50 % av tenåringene legger ut informasjon om risikofylt atferd på offentlige profiler i sosiale medier. Tenåringer synes imidlertid at seriøse pedagogiske spill, som også tar for seg fertilitetsspørsmål, er mye mer engasjerende! Avhengig av design og format, kan seriøse spill gi skreddersydd innhold som er relevant for en gitt gruppe eller et gitt individ, i stedet for å være en «one-size-fits-all». I tillegg kan det å øve på ferdigheter gjennom spill, gi bedre holdbarhet på ferdigheter over tid. Et spill kan gi anonymitet og konfidensialitet, noe som er viktig for at brukerne skal våge å avsløre sensitiv informasjon. Det er selvsagt behov for ytterligere forskning for å øke oppslutningen om disse tiltakene, og for å iverksette dem i praksis.

*J.Boivin, An experimental evaluation of the benefits and costs of providing fertility information to adolescents and emerging adults

*P. Juliana et al., What do people know about fertility? A systematic review on fertility awareness and its associated factors 

*EUROSTAT: Population change – Demographic balance and crude rates at national level

*C.Enah et al,Qualitative evaluation of the relevance and acceptability of a web based HIV prevention game for rural adolescents

*S. Ross, Serious games for sexual health

*G. Ella, Avatars using computer/smartphone mediated communication and social networking in prevention of sexually transmitted diseases among North Norwegian youngsters

*D.,Ann,.et al., A systematic review and meta-analysis of interventions for sexual health promotion involving serious digital games